Sterk smerte - behandlingsresistent

(A01)

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon. Psykososiale belastninger? Stimulantia.

Anamnese: Komorbiditet. Smerteproblemer og utredninger. Fysikalske- og medisinske behandlinger.

Aktuell: Smertedebut, lokalisasjon og intensitet. Livskvalitet- og funksjonsnedsettelse?

Suppl. us: Ev. smertetegning for lokalisasjon utført av pasienten.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon. Psykososiale belastninger? Stimulantia.

Anamnese: Komorbiditet. Smerteproblemer og utredninger. Fysikalske- og medisinske behandlinger.

Aktuell: Smertedebut, lokalisasjon og intensitet. Livskvalitet- og funksjonsnedsettelse?

Suppl. us: Ev. smertetegning for lokalisasjon utført av pasienten.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.
  • tidligere smertehistorie
  • alder under 23 år
  • omsorgsoppgaver for barn
  • redusert livskvalitet

Søk i NEL for "Sterk smerte"

Symptomer Vis 56 treff »

Andre profesjonelle

Sykepleie Vis 15 treff »

Video

Kilde: Smerteklinikken, SØ


Langvarige smerter er en stor utfordring, og vi ved smertepoliklinikken får mange pasienter som har hatt smerter over lang tid. Smerten «brenner» i slike tilfeller sjelden ut. Det er selvfølgelig begrensninger i hva smertepoliklinikken kan utføre.

Mange pasienter kommer til oss med litt for høye forventninger, og fallhøyden kan bli stor i noen tilfeller. En viktig oppgave er informasjon, hvor vi må få pasienten til å innse at man må leve med smerten på best mulig måte. Det er også en utfordring.

Vi ved smertepoliklinikken skriver sjelden ut medikamenter, og nesten aldri A og B preparater. Dette bør håndteres av en lege (fastlegen).

Vi kan også ha nytte av felles-samtale med pasient og fastlege ("trekantsamtaler").

Pasienter med svært sammensatte lidelser og med tung psykiatrisk bakgrunn er en utfordring. Mange av disse bør tilknyttes DPS eller lignende i første omgang, og sekundært med rådgivning fra oss, dersom behov. Vi har for tiden ingen psykolog tilknyttet smertepoliklinikken.

Langvarige smerter er et utbredt helseproblem. I tre norske epidiemiologiske studier rapporterer 25 – 30 % av den voksne befolkningen at de har langvarige smerter.

Mange håndterer smerteproblemene sine gjennom egenomsorg, men et betydelig antall søker hjelp i helsetjenesten, i første omgang fastlegen. Kapasitetshensyn tilsier at de færreste viderehenvises til spesialisthelsetjenesten.

Smertepoliklinikken ved Sykehuset Østfold for tiden lokalisert ved Kalnes. Vi har også oppgaver i forbindelse med inneliggende pasienter (kreft og akutte smerter).

Vi mottar henvisninger fra fastleger og fra sykehusleger innen Sykehuset Østfold, OUS, og fra eksterne spesialister.

Utredning av årsaken til smerten er ikke vår primære oppgave: Mange pasientee har imidlertid ingen påvisbar årsak som kan påvirkes, mens mekanismene kan mer eller mindre være klarlagt i forhold til tentative diagnoser.

Intervensjoner:Vi har ikke tilbud om avanserte nerveblokkader som krever radiologisk gjennomlysning.Vi viderehenviser til OUS / sentral smerteklinikk der det er spørsmål om selektive nerverotsblokkader, fasettleddsblokkader, spinal cord stimulation og evt. cryoterapi.

Vi utfører triggerpunktinjeksjoner, perifere nerveblokkader evt. med ultralyd, sympatikusblokkader, sentrale nevraxiale blokkader ved indikasjon.

Vi gir lidocain infusjon ved nevropatiske smerter, og her har vi noen klare respondere, men også mange tvilsomme, som går jevnlig over tid, og hvor placebovirkningen selvfølgelig også er medvirkende. Det er varierende praksis mellom smerteklinikker i forhold til å gi lidocain i.v., idet det er lite forskning, og lite evidensgrunnlag. I kombinasjon med kapasitetsproblemer, så har vi nå lagt oss på en linje der vi tilbyr behandling til respondere hver 4. uke i maksimalt 6 mndr.

Invasive intervensjoner: Vi fortsatt ikke tilbud om avanserte blokkader som krever gjennomlysning. Vi har knapt tilgang på ultralydapparat. Vi viderehenviser til OUS der det er spørsmål om selektive nerverotblokkader, fasettleddsblokkader, spinal cord stimulation og kryoterapi for å nevne noe.

Vi har tradisjonelt utført perifere nerveblokkader, triggerpunktinjeksjoner, sympatikusblokkader, og en sjelden gang sentrale (nevraxiale) blokkader, med eller uten steroider.

I tillegg delegerer vi lidocain infusjon til sykepleiere ( 4 – 5 mg lidocain pr. kg kroppsvekt over 30 minutter) - gis ved klare nevropatiske smerter. Vi har noen klare respondere, men også mange tvilsomme, som går jevnlig over tid, og hvor placebovirkningen selvfølgelig også er medvirkende, som alltid. Det er varierende praksis mellom smerteklinikker i forhold til å gi lidocain i.v., idet det er lite forskning, og lite evidensgrunnlag. I kombinasjon med kapasitetsproblemer, så har vi nå lagt oss på en linje der vi tilbyr behandling til respondere hver 4. uke i maksimalt 6 mndr.

Eventuelt rådføring pr. brev eller telefon kan noen ganger være ett godt alternativ til henvisning. Noen henvisninger ser vi kan returneres med rådgivning, skriftlig eller muntlig.

De som henvises til smerteklinikk bør på forhånd ha vært utredet ved organ – eller sykdomsspesifikke spesialiteter, fordi disse har særlig forutsetning for kausal diagnose og behandling. *(sitat fra Helsedirektoratets «organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker», utgitt 01/15 Publikasjonsnummer IS – 2190).

Bruk gjerne henvisningsmal fra http://fastlegeportalen.no/procedures/kirurgi/smertetilstander.Det er viktig at henvisningen er så fullstendig som mulig. Dette for at vi på tverrfaglig inntaksmøte skal kunne vurdere om smerteklinikken kan gjøre tiltak som primærhelsetjenesten ikke utfører.

Henvisningen bør fortrinnsvis komme fra fastlege. Denne er som oftest den som kjenner pasienten best og har ansvar for å koordinere pasientens helsetjenester.

Henvisning bør være oversiktlig, og referere til hva som er vesentlig, men likevel fullstendig i forhold til relevante epikriser fra andre spesialister, rehabiliteringsopphold og fra undersøkelser som er foretatt utenfor sykehuset Østfold, og som vi ikke har tilgang til.

Generelt bør henvisningen inneholde:

  • Karakter, lokalisasjon og varighet av smertetilstanden
  • Fysisk, psykisk og sosial funksjon
  • Familiefaktorer og omsorgsoppgaver
  • Ledsagende depresjon / verstefallstenkning
  • Arbeidstilknytning
  • Pågående, uavklart trygdesak
  • Tidligere og nåværende intervensjoner, inklusive medikamenter; virkning og bivirkning.

Vi vil gjerne ha en oversiktlig medikamentoversikt, og ikke lange lister med tidligere ordinerte medikamenter.

Hva er nåværende medikasjon? Hvor god effekt på smerte og funksjon? Bivirkninger? Tidligere medikasjon? Seponert på grunn av?

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 26.08.2019

Sterke smerter som er vanskelige å behandle (veiledende frist 4 uker)

Utdypende forklaring på tilstand
Pasienter med kjent alvorlig langtkommet grunnsykdom for eksempel kreft, KOLS, hjertesykdom eller sluttfase av MS.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Tverrfaglig vurdering og behandling ved smerteklinikk, inkludert invasive metoder.
Veiledende frist for start behandling
4 uker

 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
Komorbiditet. Smerteproblemer og utredninger. Fysikalske- og medisinske behandlinger.
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 26.08.2019

 Sykemelding- generell del 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 26.08.2019

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom

  • det er klar medisinsk indikasjon
  • det er minst en uke etter siste doseøkning
  • det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg orale morfinekvivalenter
  • legemidlene er langtidsvirkende, og
  • det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %, jf. § 37 første ledd. For opioider er det angitte maksimale døgndose på 300 mg morfinekvivalenter som skal reduseres med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7, jf. § 37 andre ledd. Ved bruk av flere opioider telles disse som ett legemiddel.

Ved samtidig bruk av opioider og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket om bruk av flere legemidler

Med «kronisk (langvarig) smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer lenger enn 7 døgn.

Med «legemidlene er langtidsvirkende» forstås i denne sammenheng

  • alle opioider som i Norsk legemiddelhåndbok er omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster», samt metadonmikstur, og
  • alle andre opioider (de «kortidsvirkende»), forutsatt at de administreres etter forutsetningene beskrevet nedenfor.

Ved LAR-behandling gjelder § 36 nr. 3 og § 35. Kravet til maksimal døgndose av morfinekvivalenter i § 36 nr. 5 gjelder ikke for LAR-legemidler.

Førerkortgruppe 1

Kronisk (langvarig) behandling med opioider er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
  • Det har gått minst en uke etter siste doseøkning.
  • Behandlingen gis på klar medisinsk indikasjon.
  • Det brukes ikke mer enn maksimal døgndose som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok. Der det brukes flere opioider samtidig, skal morfinekvivalenter (for hvert av opioidene) summeres.
  • Legemidlene er langtidsvirkende.
  • For at korttidsvirkende opioider skal regnes som «langtidsvirkende», må de brukes slik at det gir en jevn serumkonsentrasjon gjennom døgnet. Dette forutsetter at det inntas med regelmessige mellomrom, fordelt på minimum tre inntak per døgn.
  • Ved inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Bestemmelsen om maksimal døgndose tilsvarende 300 mg morfinekvivalenter per os forutsetter at det benyttes et langtidsvirkende morfinpreparat (depotpreparat). Ved bruk av korttidsvirkende opioider som langtidsvirkende opioider må Felleskatalogens doseringsanvisninger følges.

I enkelte tilfelle vil det være behov for en ekstra dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftskravet ved opioid-behandling. Ved inntak av ekstra dose langtidsvirkende opioid der øvrige helsekrav i § 36 nr. 5 og § 35 er oppfylt, bør det gå minst 16 timer etter inntak.

Der det brukes inntil én enkeltdose opioid per døgn uten samtidig bruk av langtidsvirkende opioid er helsekravet oppfylt under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
  • Ved inntak av langtidsvirkende opioid bør det gå minst 16 timer før kjøring kan skje på en trafikksikker måte.

Førerkortgruppe 2 og 3

Kronisk (langvarig) smertebehandling med opioider er uforenlig med førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

Relevante retningslinjer/lenker

  • recommendationId: 13903
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:38:08.473
  • updatedDate: 2017-12-22T13:25:58.453
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førekortgruppe 1, 2 og 3

Helsekravene ikke oppfylt ved kontinuerlig legemiddelbehandling gjennom døgnet, selv om dette er innenfor rammen av anbefalte døgndoser.

Ved inntak av enkeltdose er helsekravet bare oppfylt dersom enkeltdosen er anbefalt av lege og legemiddelet inntas minimum 8 timer før kjøring.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1, 2 og 3
  • veiledning til regelverket ved bruk av enkeltdose opioid

Førerkortgruppe 1, 2, og 3

Helsekrav til førerkort er ikke oppfylt ved kortvarig smertebehandling med opioider der legemiddelbehandlingen gis kontinuerlig gjennom døgnet.

Med «kortvarig smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer 7 døgn eller kortere.

Ved bruk av enkeltdose opioid

Der det ved kortvarig smertebehandling ikke gis kontinuerlig behandling gjennom døgnet, men som enkeltdose opioid (inntil ett inntak per døgn), er helsekravet oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring og behandlingen må være anbefalt av lege.

I noen tilfelle vil det være behov for inntak av en enkelt dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftsbestemmelsene ved opioid-behandling. Ved inntak av en enkeltdose langtidsvirkende opioid kan helsekravene ikke anses oppfylt før det har gått minst 16 timer etter inntak.

Med «langtidsvirkende opioid» forstås i denne sammenheng alle opioider som i Norsk legemiddelhåndbok er omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster», samt metadonmikstur. Alle andre opioider regnes i denne sammenheng som korttidsvirkende opioider.

Ved samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

  • recommendationId: 13904
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:38:46.567
  • updatedDate: 2017-12-22T12:56:12.24
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Se dette kapittel i veilederenHelseattest - forerett Se alle kapiteler i veilederen