Pakkeforløp PH - (Utr. / Beh.)

STC-funksjon tilgjengelig for brukerkonto med status = utvikler

Fam/ Sos: Arv? Omsorgsoppgaver. Fam-/sosial- og arbeids forhold. Stimulantia? Risikofaktorer?

Anamnese: Somatisk- og psyk. komorbiditet, Behandling/ effekt. IP?

Aktuell: Debut- og utv. av symptomer. Funksjonsfall. TraumaSuicidalitet? Selvskading? Rus? Avhengighet?

Funn: Psykisk- og somatisk status. Motivasjon.

Suppl. us: Resultat av tester?

Vurdering: Grunnlag for henvisning. Annet somatisk? Suicidrisiko. Førerkort.

Obs!: Aktiv rusadferd? Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr. Pasientinformasjon. 

Fam/ Sos: Arv? Omsorgsoppgaver. Fam-/sosial- og arbeids forhold. Stimulantia? Risikofaktorer?

Anamnese: Somatisk- og psyk. komorbiditet, Behandling/ effekt. IP?

Aktuell: Debut- og utv. av symptomer. Funksjonsfall. TraumaSuicidalitet? Selvskading? Rus? Avhengighet?

Funn: Psykisk- og somatisk status. Motivasjon.

Suppl. us: Resultat av tester?

Vurdering: Grunnlag for henvisning. Annet somatisk? Suicidrisiko. Førerkort.

Obs!: Aktiv rusadferd? Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr. Pasientinformasjon. 



 
Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning. 
  • alder
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • funksjonsfall
  • graviditet
  • komorbiditet
  • omsorg for barn
  • personlighetspatologi
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse
  • rus
  • selvskading
  • suicidalitet
  • traumereaksjoner
  • akutt oppstått depresjon eller tilbakefall
  • alvorlige somatiske tilleggssymptomer
  • nyoppståtte tilstander
  • tidlig debut
  • Smertetilstander
  • Ervervet hjerneskade
  • Livsløpsforløp 

Andre profesjonelle Vis 52 treff »

Sykepleie Vis 17 treff »

Presentasjoner

 For langtidsoppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.
 

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start behandling
2 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • akutt oppstått depresjon eller tilbakefall
  • somatisk syndrom
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises forøvrig til fagspesifikk innledning.

Utdypende forklaring på tilstand
I hovedregel MADRS under 20.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Nei
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Dersom indviduelle forhold tilsier utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten, settes maksimumsfrist til 12 uker.

Individuelle forhold kan være:

  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start behandling
8 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • akutt oppstått depresjon eller tilbakefall av tidligere depressiv episode
  • mistanke om utvikling av psykotiske symptomer
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.


 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019

Psykisk helsevern for voksne

Henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Ved henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er det krav om en forutgående legeundersøkelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 med følgende innhold:

  • hvem som har begjært legeundersøkelsen
  • tidspunkt og sted for undersøkelsen
  • pasientens syn på tilbud om psykisk helsevern
  • relevante pasientopplysninger som legen har mottatt fra andre
  • de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse
  • hvilket grunnlag som anses å være til stede for å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3.

Opplysninger fra legeundersøkelsen skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes direkte fra legen som har foretatt undersøkelsen.

For ytterligere informasjon om dette regelverket, se rundskriv til psykisk helsevernloven og forskriften, spesielt kommentaren til § 3-1 og forskriften § 8.


   
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019
  • Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
  • Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig ved milde depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild depresjon og sykmeldingsbehov ut over 2 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Full sykmelding bør vurderes ved alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved alvorlig depresjon og sykmeldingsbehov ut over 8 uker revurder tilstand og situasjon. De individuelle forskjellene er store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Generelt

Angstlidelser og depresjon gir sjelden tap av funksjonsevne som medfører trafikksikkerhetsrisiko. For en avgrenset periode kan symptomer være så uttalte eller nødvendig behandling gi svekket kjøreevne, slik at kjøring ikke er forsvarlig.

Spesiell vaktsomhet må utvises dersom innehaver av førerkort vurderes som suicidal. Dersom lege/psykolog (spesialist i klinisk psykologi) vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, bør søker oppfordres til å ikke føre motorvogn inntil situasjonen er avklart. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater (lovdata.no).

Manglende sykdomsinnsikt vil kunne innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger og det å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege. Manglende sykdomsinnsikt skal derfor alltid tillegges vekt i risikovurderingen av tilstanden.

Dersom den utløsende faktor for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. I de tilfellene hvor rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, vises det til egne forskriftskrav om midler som kan påvirke kjøreevnen.

Med «relevant spesialist» menes i dette kapittel psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.

Veilederen hadde tidligere et underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kapittelet er fjernet. Også ved dom på tvungent psykisk helsevern, må det gjøres en vurdering av om personen fyller helsekravene i vedlegg 1 §§ 33 og 34 i tillegg til øvrige helsekrav til førerett.

Legemiddelbehandling

Ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

Spesiell aktsomhet må utvises ved rekvirering av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning, er amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.

Ved seponering og dosereduksjon av legemiddelbehandling for psykisk lidelse, herunder antipsykotisk behandling, skal legen vurdere faren for tilbakefall eller forverring av den psykiske lidelsen og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal fører informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode.

Det skal i forbindelse med endring eller seponering av legemiddelbehandling foreligge en oppfølgingsplan som sikrer at eventuelle tilbakefall av psykisk lidelse fanges opp dersom denne kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Samtidig bruk av flere legemidler

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av mer enn to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7. Ved bruk at to legemidler som inngår i disse bestemmelsene, følger det av § 37 at dosen av begge legemidler må halveres.

All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes regelmessig.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Observasjonstid

Flere av de psykiske helsesvekkelsene vil ha et svingende forløp. For tilstander som er karakterisert ved helsesvekkelser som kan avhjelpes over tid, er det for stabil tilstand angitt en minimumstid. Der sykehistorien viser relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt og mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, kan det være krav til lengre observasjonstid.

Tilbakefall er generelt sjeldnere jo lengre tid det er siden siste sykdomsepisode. Dette er bakgrunnen for at det for førerkortgruppe 2 og 3 er krav til lenger varighet av stabil periode.

Kjørevurdering

Legen kan anmode om kjørevurdering ved tvil om helsekrav er oppfylt.

Personer som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, er ikke strafferettslig tilregnelige, og førerett skal ikke gis så lenge særreaksjonen vedvarer. Disse personene skal vurderes strengt etter at særreaksjonen er opphørt. Førerett kan ikke vurderes før tidligst 12 måneder etter opphør av særreaksjonen.

Personer som har vært idømt særreaksjonen med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal ikke gis førerett for førerkortgruppe 2 og 3.


Se dette kapittel i veilederen Helseattest_forerett Se alle kapiteler i veilederen